Atferdsanalytiske teorier

Tradisjonell atferdsanalytiske teorier, eller også kalt behaviorisme og læringsteori, forklarer alle utviklingsmessige forhold ved hjelp av samme læringsprinsipper uansett om det dreier seg om mennesker, dyr eller hvilke utviklingsområder det handler om. Teoriene viser liten eller ingen interesse for indre psykiske strukturer som personlighetstrekk, bevisstheten og selvet, og la vekt på observerbar atferd og hvordan atferden formes av miljøet og ytre påvirkning. Atferdsanalytiske teorier har sin opprinnelse i teoriene til den russiske fysiologen Ivan Pavlovs (1927/1960) og den amerikanske psykologen Burrhus Skinners (1974) eksperimenter. I forbindelse med sine eksperimenter på hunders utskillelse av spytt oppdaget Pavlov (1960) ved en tilfeldighet at hundene begynte å sikle bare ved lyden av fottrinnene hans uten at han hadde med seg hundens matskål. Denne læringen er blitt kalt for klassisk betinging og forklares med forholdet mellom stimuli og responser; Når matskålen først presenteres (ubetinget stimulus) fører dette til utskillelse av spytt (ubetinget respons). Siden oppstår matskålen og fottrinnene samtidig flere ganger slik at fottrinnene alene (betinget stimulis) etterhvert forbindes med matskålen. Denne teorien er en anerkjent forklaring på fobier og lite rasjonell engstelse for ting som egentlig ikke er så farlig. For eksempel kan første gangen man entrer en situasjon være skremmende på grunn av en høy lyd (ubetinget stimulus), og  dette fører til redsel (ubetinget respons). Hvis man neste gang entrer samme situasjon uten at den skremmende høye lyden er til stedet i situasjonen, og man likevel blir redd, har man lært seg å assosiere situasjonen med den høye lyden, og situasjonen er nå blitt et betinget stimulus og redselen som fremkalles benevnes nå som en betinget respons eller en lært respons. Hvis personen gjentatte ganger får erfaringer med at det ubetingede stimulus som fremkalte redselen første gangen uteblir fra situasjonen, vil personens redsel gradvis reduseres gjennom ekstinksjon.

Skinner (1974) fant i sine eksperimenter på blant annet duer, at læring foregår gjennom operant betinging; Responser læres fordi atferd opererer på miljøet på bestemte måter og fører til forskjellige konsekvenser som 1. positiv forsterkning; et behagelig stumulus etterfølges av en ønsket atferd (vanlig belønning), 2. negativ forsterkning; et ubehagelig stimulus fjernes etter en ønsket atferd, 3. positiv straff; noe ubehagelig påføres etter en uønsket atferd (vanlig straff), 4. negativ straff; et positivt stimulus fjernes etter en ønsket atferd (Bandura & Walter, 1963). Denne læringen fører til at man gjentar eller unngår å gjenta en handling. Mange praktiserer atferdsanalytiske teorier i oppdragelsen i relasjon til barn. Straff, som bøter og fengsel er reaksjonen når voksne begår kriminelle handlinger eller lovbrudd. Man skal likevel være forsiktig i bruk av konsekvenser i oppdragelsen, spesielt når det gjelder å straffe barn fordi det kan innebære en autoritær oppdragerstil. Fysisk straff og bruk av tvang er også ulovlig i dag i oppdragelsen av barn i foreldre - barn relasjoner i Norge, og også i omsorgsyrker. Siden tradisjonelle atferdsanalytiske teorier ser bort fra personens indre selv, viser de liten tro på personens selvkontroll. Personlige egenskaper blir likevel ansett for å være veldig formbare gjennom ytre påvirkning (Watson, 1930).Watson (1930) mente han kunne plukke ut hvem som helst, helt tilfeldig og trene dem opp til å bli hvilken som helst spesialist han måtte velge; lege, advokat, kunstner, handelsmann og, ja, til og med tigger og tyv, uavhengig av personens talent, preferanser, tilbøyeligheter, evner, interesser og rase. Nyere atferdsanalytiske teorier legger i tillegg vekt på kognitive faktorer for læring av ny atferd. Styrken på klassisk betinging kommer an på hvor forutsigbar sammenhengen mellom to variabler er, og en oppfattelse av kontroll er avgjørende for at læring gjennom operant betinging skal finne sted. Ved både klassisk og operant betinging må man ha en oppfattelse av at det er et avhengighetsforhold mellom variablene for at en assosiasjon skal finne sted.