Tilknytning

Foreldre har en naturlig evne til å reagere med bekymring for barnet sitt når det utsettes for fare, eller andre ting som gjør at det begynner å gråte. For eksempel når barnet er sultent, detter og slår seg, eller vandrer av gårde. Det er vanlig at barn ønsker  trøst bare fra den de kjenner godt. I 9- månedersalderen viser barn redsel for fremmede  mennesker, samtidig som de viser separasjonsangst med redsel for å bli forlatt av sine omsorgsgivere. Barn reagerer ofte med gråt og uro når de kommer  bort fra foreldrene eller når foreldrene av en eller  annen grunn må gå fra dem. Etter at de blir bedre  kjent med sine nye omgivelser og mennesker, blir de  mer trygg på å være uten foreldrene og reagerer mindre på å ikke ha foreldrene i nærheten. I faglitteratur om psykologisk utvikling blir disse reaksjonene i relasjonene mellom foreldre og barn omtalt under begrepet tilknytning. I artikkelen som du kan lese ved å klikke på linken nedenfor gis noen svar på disse spørsmålene; Hva er  tilknytning? Hva er tilknytningssystemets funksjon? Hvordan kan man vite at barn er trygt tilknyttet et annet menneske? Finnes det forskjellig grad og kvalitet på tilknytningen, for eksempel mellom sterk og trygg tilknytning? Hvordan utvikles trygg tilknytning mellom barnet tilknytningspersonen? Er  det viktig at barnet er tilknyttet sin mor, eller kan barnet også knytte seg til andre personer? Er tilknytning en forutsetning for at barnet skal være glad i sine foreldre og føle kjærlighet for dem? Er utvikling av trygg tilknytning i barndommen kritisk for  at personlighetsutviklingen skal foregå normalt?

Link til artikkelen: TILKNYTNING