Sosialkognitive teorier

Et sosialkognitivt perspektiv, også kalt kognitiv atferdsanalyse, eller sosial læringsteori, bygger videre på de behavioristiske teoriene og dateres historisk tilbake til paradigmeskiftet hvor fokuset skifter fra atferd til kognisjon. Sosialkognitive teorier inkluderer i tillegg til miljøpåvirkning også kognitive variabler som forutsigbarheten til assosiasjonen mellom to variabler (Seligman, 1975). Sosialkognitive teorier tar et middelstandpunkt og fokuserer på betydningen av både indre og ytre faktorer for atferd og hvordan interaksjonen mellom personen og miljøet fremkaller en bestemt form for atferd (Morris, 1979). I tillegg til atferdsanalysens tradisjonelle læringsprinsipper med klassisk og operant betinging, inkluderer sosialkognitive teorier også indre kognitive prosesser. Mange mennesker lærer gjennom å få egne direkte erfaringer. "I got hit by a truck, and I want to do it again". I følge Banduras sosialkognitive teorier lærer man ikke å regulere egen atferd bare ved å prøve å feile, men også gjennom vikarierende læring og observasjon av konsekvensene av andres atferd (Bandura & Walters, 1963). Et sosialkognitivt perspektiv vektlegger betydningen av ulike situasjoner for personligheten og hvordan personligheten kan variere fra en situasjon til en annen. Det er enkelte hendelser som er bestemmende for utvikling av personlighet heller enn de generelle omgivelsene man vokser opp i (Bandura, 1999). Sosialkognitive teorier handler i stor grad om hvordan man utvikler kontroll over egen atferd. Ved å fokusere på betydningen av kognitive faktorer gir man mennesket større kontroll over egen atferd. Utviklingen av oppfattelsen av egen selvkontroll ser man i Julian Rotters (1989: 1966) begrep indre kontrollplassering og Banduras (1995) begrep selvkraft (på engelsk «self-efficacy»). Når personen oppfatter at belønning er betinget av egen atferd eller egne relativt permanente karakteristikker benevnes dette som indre kontroll (plassering). Hvis en person ser at en forsterkning ikke er betinget av ens egen handling oppfattes dette som tilfeldighet, skjebne eller under kontroll av andre og det benevnes som ytre kontroll (plassering). Verdien av forsterkningen består i hovedsak av hvor sterkt vi ønsker eller frykter resultatet vi forventer atferden vil produsere. Kontrollplassering er også avhengig av individets forsterkningshistorie og er generaliserte forventninger som er etablerte som en generell del av personligheten og anvendes på tvers av flere områder i livet.  Banduras (1995) begrep selvkraft består av oppfattelsen av egne evner til å utføre et handlingsforløp, selvregulering og mestring av situasjoner, hendelser og endring i livet. Det er fire måter man kan utvikle selvkraft på; direkte erfaringer med å mestre, observasjon av sosiale modeller, verbale overtalelser, og gjennom vurderinger man gjør omkring egne emosjonelle tilstander.