Moralutvikling

Moralutvikling handler om hvordan barn lærer seg å forstå forskjellen på rett og galt og hvordan denne forståelsen viser seg på ulike måter på ulike alderstrinn. Moralutvikling omfatter endringer i måter å tenke og resonnere på omkring moralske spørsmål, emosjoner som samvittighet og prososial atferd eller antisosial atferd. Prososial atferd defineres som «atferd som har til hensikt å hjelpe andre og dele gjenstander eller andre goder uten at det er til fordel for individet selv». Prososial atferd kan sees på som det motsatte av antisosial atferd. Antisosial atferd defineres som «Atferd som bryter med de vanlige sosiale og etiske normene i kulturen» (Tetzchner, 2003).

Hvorfor viser noen prosoial atferd og tar hensyn til sine medmennesker mens andre viser antisosial atferd og begår umoralske gjerninger som voldelige og kriminelle handlinger?

Kohlberg & Kramers (1969) mål på moralen er rettferdighet. I følge Kohlberg har mennesker høy moral når de kommer frem til rettferdige løsninger på moralske dilemma. Dette viser seg i de begrunnelser man gir for hvorfor man velger en handling fremfor en annen. I følge Kohlberg endres måten man resonnerer og gjør moralske vurderinger på hele livet i løpet av 6 stadier.  Personenes moralske vurderinger styres av: Stadie 1: Autoriteter som forteller oss hva som er rett og galt. Stadie 2: Konsekvensene av handlingene for en selv. Stadie 3: Andres forventninger og ønske om å vise omsorg for andre. Stadie 4: Forpliktelser. Stadie 5: Verdiene i samfunnet. Stadie 6: Samvittighet og selvvalgte etiske prinsipper. I følge Kohlberg er det bare 10 % av alle voksne mennesker som når det 6. og siste stadiet i den moralske utviklingen.

Kohlbergs teori viser en generell utvikling som er lik for alle på tvers av kulturelle forskjeller. I følge Kohlberg har derfor kulturen man vokser opp i mindre grad noen betydning for moralutviklingen.

Kohlbergs teorier kritiseres av blant annet Carol Gilligans (1993) psykodynamiske teori som viser at det er to typer moral; en mannsmoral som er rettferdighetsorientert og en kvinnemoral som er omsorgsorientert. Dette kommer av oppdragelsen og at jenter har lært at det er viktig å ta hensyn til andres følelser. På det første stadiet viser man mest omsorg for seg selv. I det andre stadiet viser man mer omsorg for andre. I følge Gilligan har man nådd det øverste stadiet i moralutviklingen når man balanserer mellom å ta hensyn til egne og andres følelser (Kroger, 2009). Gilligans teori befinner seg innenfor det psykodynamiske perspektivet hvor motivasjon er viktig for moralske handlinger. Utvikling av den indre psykiske strukturen ego forklarer menneskers følelse av motivasjon. Freuds (1923) psykodynamiske teori om personlighetsutviklingen legger også vekt på betydningen av oppdragelsen og kulturens krav ved utvikling av indre psykiske strukturer. Barn identifiserer seg med sine foreldre og på den måten overføres holdningene og verdiene til den forelderen som er av samme kjønn. Gjennom oppdragelsen utvikler barnet samvittighet som består av den negative følelsen skyld. Dette gjør at barn kan handle moralsk selv om voksne ikke er til stedet. I følge Freud er det en sammenheng mellom streng oppdragelse og sterk skyldfølelse. En for streng oppdragelse kan føre til angst fordi deres følelser og impulser kommer i konflikt med krav fra omgivelsene. Moderne psykodynamikere ser på utvikling av moralen som den funksjonen ego har ved regulering av emosjoner. Noen barn er underkontrollerte, andre overkontrollerte. Noen er motstandsdyktige, mens andre barn er ego-skjøre. Det legges vekt på egofunksjonens følelse av mestring som motiverer til å handle moralsk (Tetzchner, 2003).

Innenfor en sosialkonstruktivistisk retning foregår moralutviklingen i relasjoner mellom venner og mellom familiemedlemmer. Det dreier seg om utvikling av en forståelse for rett og galt til forskjell fra Kohlbergs syn på moralutviklingen som utviklingen en intellektuell evne til å resonnere seg frem til en moralsk rettferdig løsning. I følge relasjonsperspektivet utvikles en moralsk forståelse gjennom å erfare konflikter omkring moralske tema i familien. Man lærer seg å forstå andres følelser og intensjoner i relasjon til søsken og foreldre. I følge sosialkonsturktivismen foregår ikke moraldanning som utvikling av den psykiske strukturen ego, men som kognitiv utvikling med oppnåelsen av en forståelse for andres perspektiv og sinn innenfor en prososial identitet. Det dreier seg også om det emosjonelle innholdet i relasjoner mellom mennesker og utvikling av emosjonsregulering (Tetzchner, 2003). Sosialkonstruktivistiske teorier legger vekt på betydningen av språket og samtaler for utvikling. Gjennom samarbeid med mer kompetente andre og i samtaler utvikles begreper for ting og man får forståelse for hva som er rett og galt slik at man med bakgrunn i dette kan ta egne valg. Språk er knyttet til ulike kulturer og de holdninger og verdier man overfører gjennom språket vil derfor gjenspeile den kulturen man lever innenfor. Ved å vise til kulturforskjeller kan nesten enhver handling rettferdiggjøres. Når forskjellige kulturer møtes kan utvikling foregå gjennom dialog og kommunikasjon hvor man gir uttrykk for egne meninger og forståelse for det andres meninger. I dialogen foregår også utvikling gjennom konfliktene. Når man ikke kommer til enighet gjennom dialog hender det at krig (straff) velges som løsning.

Atferdsanalytiske teorier eller læringseorier forklarer hvordan erfaringer i miljøet overfører kontroll til mennesket slik at det kan velge å handle i tråd med sine oppfatninger om hva som er moralskt riktig. I følge atferdsanalytisk teori er en persons utvikling av atferd i hovedsak et resultat av operant betinging eller læring. Dette innebærer at konsekvensene av den atferd som blir utført påvirker sannsynligheten for at atferden skal gjentas. Positiv og negativ forsterkning bidrar til at frekvensen av atferden øker. Forsterkning er ikke det samme som belønning og straff. I atferdsanalytisk teori blir straff definert ved at den har den motsatte effekten av forsterkning; den reduserer forekomsten av handlingen. Belønning behøver heller ikke øke frekvensen av en handling. Den alminnelige bruken av ordet straff er heller ikke avhengig av hvilke faktiske konsekvenser en straffende handling får. Når mennesker får fengselsstraff eller bøter er det med mål om å forhindre at en kriminell handling skal gjentas. Positive og negative konsekvenser av egne handlinger har også betydning for andre moralske handlinger eller livsstilsvariabler. Om disse konsekvensene styrer menneskers handlinger vil også være avhengig av menneskers måter å tenke på. Forskning viser at kriminelle gjengangere i fengsler er vanlig. Dette kan komme av at personlighet også er knyttet til vilje og selvkontroll.

I følge kognitiv atferdsanalytiske teorier er menneskers forventninger og observasjoner av hvilke konsekvenser av andres atferd viktig for deres valg av moralske handlinger. Selvkontroll er også knyttet til utvikling av selvkraft. Den er fire måter å utvikle selvkraft på; gjennom erfaring med å mestre, sosiale rollemodeller, verbale overtalelser og tolkning av egne emosjonelle tilstander.

Moralen blir ofte sett i relasjon til identiteten. Identitet innebærer blant annet å velge moralske og verdimessige standpunkt og hvilke kulturelle grupper man hører til (Erikson, 1968).  En gruppe mennesker kan bestå av moralske mennesker som er prososiale eller umoralske mennesker som er antisosiale. Oppfattelsen av hva som er akseptabel og moralsk atferd vil også variere mellom de ulike kulturelle gruppene. Identiteten kan studeres både fra et subjektivt og et objektivt perspektiv. Det betyr at man i en sosial sammenheng kan bli sett på som del av en umoralsk eller antisosial gruppe, mens man har en personlig oppfattelse av seg selv som moralsk selv om man er en del av denne gruppen mennesker. I følge Mushman (2004) viser barn tidlig tanke for andres rettigheter og omsorg for andre. Utviklingen av en moralsk identitet begynner lenge før de har etablert en egen identitet og har fått en oppfattelse for hvem de er. Ved at barn får opplevelsen med å handle moralsk, som det å hjelpe andre – lager barn seg en teori om selvet. Barnet begynner å danne seg en moralsk identitet: Jeg er en person som pleier å bry meg om andre. Dette blir for barnet etter hvert en forpliktelse og en del av personligheten som det senere prøver å leve opp til. I tillegg tar personen en bevisst avgjørelse om at en slik person vil jeg være. Etter hvert som barnet blir større forstår det også og blir forpliktet til andres rettigheter. I følge Mushman kan man utvikle falske moralske identiteter, eller teorier om selvet som er feil. Mushman beskriver  et eksempel på hvordan mennesker kan knytte seg til grupper som kjemper for rettferdighet, men som benytter seg av midler som massakre og strider mot både det å ta hensyn til menneskers rettigheter og vise omsorg for andre. Moralsk identitet handler i følge Mushman om hvor forpliktet man er til gruppeidentitet fremfor sin personlige identitet. Teorien om falske moralske identiteter kan benyttes som en av forklaringene på handlingene til terrorgrupper.