Utviklingspsykologi

Utviklingspsykologi utforsker psykologiske, biologiske, fysiske, og atferdsmessige endringer som viser seg i løpet av livet (Passer & Smith, 2003). Utvikling kan defineres som tidsbundne endringer i menneskers og dyrs struktur og fungering som et resultat av biologiske og miljømessige forhold. Slike endringer kan best forstås som en tilpasningsprosess. Utvikling er alltid endring i en positiv retning (Werner, 1948). Det vil si at det oppnås større kognitiv forståelse, bedre motoriske ferdigheter, osv.  Ikke all endring er utvikling. De viktigste holdepunktene for å si at en endring er utvikling, er at noe forekommer til en bestemt tid og i en bestemt rekkefølge hos mange individer, men det behøver likevel ikke bety at det avspeiler en utviklingsmessig prosess. Læring blir vanligvis definert som en relativt varig endring i atferd og erkjennelse som skyldes erfaringer og ikke bare modning eller skade, men ikke all læring er utvikling. Å lære seg å regne er ikke utvikling selv om alle lærer seg å regne til samme alder på skolen (Tetzchner, 2003).

Psykologiske teorier viser ulike perspektiv på hva som utvikler seg, hvordan utviklingen skjer og hvorfor den skjer. Ifølge Sigmund Freuds psykoanalytiske teori er det medfødte drifter som gjør at man tilpasser seg omgivelsene slik at det fører til utvikling. Burrhus Skinners atferdsanalytiske teori vektlegger hvordan atferd formes gjennom forskjellige stimulus påvirker en selv og hvordan egen atferd opererer på miljøet. Alfred Banduras sosialkognitive teori legger til indre kognitive prosesser som menneskers forventninger om konsekvenser av atferd og troen på egen utvikling. Ifølge Jean Piagets logisk konstruktivistiske teori foregår menneskets kognitive utvikling i stadier når man aktivt løser individuelle kognitive konflikter gjennom ting man erfarer. Ifølge Vygotskys sosialkonstruktivistiske teori er  den kognitive utviklingen virksomhetsspesifikk og man utvikler forskjellige former for kompetanse gjennom spesifikke aktiviteter i samarbeid med andre innenfor ulike kulturelle kontekster..

Utviklingspsykologiens tre hovedspørsmål er for det første om utviklingen er kontinuerlig og foregår som en spiral hvor vi bare utvikler kvantitativt mer eller mindre av samme egenskapen som vi alltid har hatt, eller om utviklingen er diskontinuerlig og hopper fra et stadium til et annet  stadium med kvalitativt forskjellige egenskaper enn vi viste på et tidligere stadium. For det andre om det finnes kritiske perioder i løpet av utviklingen som gjør at det er nødvendig at man får visse erfaringer for at utviklingen skal forløpe normalt, eller om det finnes sensitive perioder som gjør at det bare er lettere å utvikle visse egenskaper i disse periodene av livet enn i andre perioder av livet. For det tredje om man er født med egenskaper på grunn av nedarvede genetiske disposisjoner utviklet gjennom evolusjons historie i løpet av flere generasjoner, eller om egenskaper utvikles gjennom miljøpåvirkning.